A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
A F#m C#m D Det e svart november, havet knuse mot strand A F#m C#m E Ein forliste drøm fra et sommargrønt land. A F#m C#m D Men eg huske ennå vakre Mary McKear, A E A longt vest i Tir n’a Noir A F#m C#m E Va du drøm? Va du te? Va du hud? Va du blod? A F#m C#m E Eg kan høyra deg le. Eg kan huska eg lo. A F#m Bakom horisontar, C#m D så forvitra og glir A e du mi, E A mi Mary McKear. A F#m C#m D Når min rustne kropp går i bakkane tungt A F#m C#m E høyr’eg nåken hviska bakom vintrane ungt: A F#m C#m D Kom tebage, venn, ifra kneipar og svir. A E A Kom igjen te Tir n’a Noir. A F#m C#m E Kom te hud. Kom te sinn ifrå alt så e grått. A F#m C#m E Eg ska stryga ditt kinn, gjera blikket ditt blått. A F#m For bak horisontar, C#m D så forvitra og glir A e eg di, E A di Mary McKear. A F#m C#m D Så når kvelden komme og eg stilt går ombord, A F#m C#m E og min livbåt blir låra i seks fot med jord, A F#m C#m D seil’ eg vest i havet te Mary McKear A E A i det grøne Tir n’a Noir. A F#m C#m E Te drøm og te kinn og ein himmel av trøst A F#m C#m E kor allting e sinn og eg høyre di røst: A F#m Horisontar fins ikkje. C#m D Alt du tar på forblir A Eg e di, E A di Mary McKear.